Du har merket det. Miljøfokuset preger nyhetsbildet mer og mer hver dag. Direktiver har kommet, og langt flere kommer. Hurtigmaten skylles allerede ned med drikke fra papirsugerør til stor furore hos forbrukerne.

Du er ikke alene om du synes det er vanskelig å  vite hva du skal forholde deg til.

Derfor har Skipnes snakket med Grønt Punkt Norge for å få klare fakta på bordet om etiketter, sleeves og emballasje.

  • Plast- eller papiretikett på plastemballasje?
  • Sortere som plast- eller restavfall?
  • Er det best å trykke rett på emballasjen?
  • Kan svart plast gjenvinnes?
  • Finnes det noe system?

Påstander og fakta

Skipnes har samlet spørsmål, myter og påstander fra kunder, forbrukere, leverandører og bransjekolleger. Disse har vi tatt med oss til Grønt Punkt Norge for å få 100 % korrekt informasjon rett fra kilden.

Våre spørsmål er besvart av Kasper Jakobsen og bekreftet av fagekspert Lars Brede Johansen, som begge jobber i Grønt Punkt Norge (noe informasjon er også hentet fra www.grontpunkt.no). Skipnes har formulert svarene med godkjennelse av Grønt Punkt Norge.

Påstand 1: Papiretiketter er mest miljøvennlig!

Fakta: Vi anbefaler generelt at materialet på etiketten eller sleeven er det samme som emballasjen når emballasjen er LDPE, HDPE og PP.

PET-flasker er et unntak fordi kvaliteten på den resirkulerte PET-en blir best når etiketten/sleeven skilles fra (flaske og etikett/sleeve er ulike typer PET). Dette sikres ved å bruke f.eks. en etikett/sleeve i OPP, som vil skilles fra flaskene ved float/sink i vaskeprosessen. (Dette kravet om OPP-etikett/sleeve var noe av grunnen til at Mills fant OPP-sleeve som kunne erstatte PET-sleeve på sine flasker med flytende margarin osv.).

Av hensyn til gjenvinningsanleggene bør etikett/sleeve som er i et annet materiale enn hovedmaterialet, ikke dekke mer enn 60 % av emballasjen. Mindre etikett gjør det enklere for maskinene å sortere riktig, noe som resulterer i renere materialfraksjoner og høyere kvalitet på det resirkulerte materialet. Etiketten bør heller ikke utgjøre mer enn 5% av emballasjens totale vekt.

Med andre ord bør plastemballasje ha etikett i samme material for optimal gjenvinningsgrad, med unntak av PET-flasker hvor etiketten skilles fra.



Påstand 2: Plastemballasje med papiretikett skal kastes i restavfall!

Fakta: Plastemballasje med papiretikett/-sleeve skal kildesorteres som plastemballasje. Siden papiretiketter/-sleeves har negativ effekt på materialgjenvinning av plastemballasje, bør de være enkle for forbrukeren å separere fra plasten. Papiretiketten/-sleeven skal kildesorteres som papp/papir.

Etiketter og sleeves som ikke blir separert av forbrukeren, går i beste fall til energiutnytting og ikke nytt materiale. Det er derfor viktig å velge lim/festemiddel som sikrer at forbrukeren enkelt kan fjerne etikett/sleeve, og som ev. løsner fra plasten i vaskeprosessen. Limet på etiketten bør være giftfritt og vannoppløselig, helst allerede ved 60°C.

En annen utfordring med papiretiketter/-sleeves er at papirrester i plasten skaper luktproblemer i den resirkulerte plasten.

Det er grunnen til at plastetikett i samme material som emballasjen er beste løsning for gjenvinnbarhet. Skipnes mener «plast på plast» er en langt mer holdbar og bærekraftig løsning enn å forvente at forbruker manuelt tar av papiretiketten på plastemballasjen, for så å sortere separat.



Påstand 3: Svart plast kan ikke gjenvinnes!

Fakta: Svart plast med fargen Carbon black er vanskelig å gjenvinne fordi dette pigmentet ikke reflekteres, og derfor ikke kan sorteres optisk med den teknologien som de fleste sorteringsanlegg bruker i dag. Grunner til at det fortsatt brukes er gjerne at den er billig, og at det rett og slett ser fint ut.



Påstand 4: Hvorfor sortere? Det finnes jo ikke noe system!

Fakta: Joda, det finnes. Grønt Punkt kjører en kampanje i disse dager, du har kanskje sett en passe frustrert Atle Antonsen som presenterer noen myter rundt gjenvinning og resirkulering. Les mer her.




Påstand 5: Det beste er å trykke på selve emballasjen og ikke på etiketten!

Fakta: Det anbefales at alt av trykk skjer på etiketten og ikke selve emballasjen. Dette gjelder for eksempel strekkode, utløpsdato og annen informasjon. Dette gjør det resirkulerte materialet renere og av høyere kvalitet.


Hva må du vite når du skal tenke både emballasje og miljø?

Agurk i plast? Plast kan gi langt bedre holdbarhet på maten, og dermed sørge for at det kastes mindre mat. Det er mye mer miljøbelastende å kaste mat enn plastemballasje, hvis plasten sorteres riktig (NRK). Plast er utskjelt som material, men ofte eneste alternativ, da plast har mange egenskaper som ikke kan erstattes. 

Omlag 80% av all innsamlet mengde blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og sammensatte kvaliteter som ikke lar seg skille.

Derfor handler det om å optimalisere emballasjen for funksjonalitet, visuell effekt, logistikk, økonomi og bærekraft. Mye av det negative fokuset rundt plast handler i stor grad om myter, ikke-faktabaserte diskusjoner og påstander. Og ikke minst at plasten havner på feil sted – i naturen. Det blir etter hvert så mye å holde styr på at man gjerne tar raskeste vei til målet.

Først og fremst er løsningen på hovedutfordringen banalt enkel: Kast søppel i søpla! Men når du ikke kan ha kontroll på hva sluttbruker gjør med emballasjen, kan du ta visse hensyn som gjør det enklere for forbruker å kildesortere.

For øvrig finnes det mye informasjon på nettsidene til Grønt Punkt Norge.
Se faktaark for oppsummering om design for gjenvinning for ulike plastmaterialer: https://www.grontpunkt.no/snarveier/faktaark/
Se rapporten Basic Facts Report on Design for Plastic Packaging Recyclability for utdypende informasjon: https://www.grontpunkt.no/media/2777/report-gpn-design-for-recycling-0704174.pdf

Er du fortsatt usikker?

Skipnes ønsker å sikre og dele rett kunnskap om miljø og bærekraft innen emballasje, og spesielt etiketter. Derfor setter vi stor pris på dine tilbakemeldinger og spørsmål.

Snakker du med oss skal du være trygg på at vi etterstreber å hele tiden tilegne oss og dele ny kunnskap. Finn din kontaktperson her.

Plastløftet

EU-målene for materialgjenvinning av plastemballasje, er 50 % av all plast innen 2025 og 55 % innen 2030.

Grønt Punkt Norge har nylig lansert Plastløftet, et løfte som skal bidra til en mer sirkulær plastøkonomi. Skipnes er både medlem hos Grønt Punkt og har gitt sitt plastløfte.

Var dette interessant? Abonner på vårt nyhetsbrev for å holde deg oppdatert på miljø, emballasje, etiketter og annet relevant.